In winter wonder land

Klokken er halv to denne lørdagsnatt, og jeg sitter alene i stua hjemme på Dovre. Om fire og en halv time må jeg opp og stelle mine små mø, og jeg vet jo godt at jeg burde gått å lagt meg. Når man sitter spnn i en ensom stund vandrer tankene fort avgårde. Det er godt å komme hjem til familie, snø og møer. Hjemmelagde kjøttkaker, fredelige lørdager med dårlig helgefilm på tv, spaserturer til bestemor med Tutuq som trofast følgesvenn. Likevel sitter jeg her nå, og jeg merker at jeg savner dere. Hver og en av dere. Jeg savner våte, kalde Trondheim, late dager i bakblog-sofa'n og pølsefester. Og jeg gleder meg til jeg får se dere igjen, i morgen den dag.