En strålende helg

Helgen er jo riktignok ikke over enda, den er bare halvveis. Men likevel vil jeg benytte muligheten til å takke for en utrolig flott helg så langt, den har overgått manges forventninger, mine inkludert.
Det begynte så fint med fredagen. Jeg og Gaute har de siste ukene merket at fredag generelt ikke er en dag for å gjøre tekniske og kompliserte ting. Vi har nemlig ekstra store problemer med disse tingene nettopp på fredager. Og vi har også en tendens til å gjøre dem denne dagen. Vi har tidligere hatt store problemer med lån og levering av bøker på biblioteket, og kaffemaskinen på lavprisekspressen. Ting ser stort sett ut til å gå på tverke disse dagene. Men denne fredagen ble annerledes. Vi sto opp (relativt) tidlig, tok en tur ut, pantet flasker, dro på Dragvoll, og fikk lånt filmer på biblioteket helt uten problemer. Vi fikk også sett bildesamlingen til Olga på andre siden av vinduet.
I tillegg var Mona på Bunnpris også. Kunne dagen bli bedre? Å jada. Men den kunne også bli verre. Vi pratet mye om at når vi hadde vært såpass heldige, var det vel bare et spørsmål om tid før vi ble rammet av en gigantulykke. Men ikke datt vi på isen på turen hjem, og ikke satte vi middagen i vrangstrupen heller.

Men så tok TV'en fyr
Eller...den tok ikke akkurat fyr. Men den tok mildt sagt kvelden, og det luktet herlig brent. Men vi skal ikke klage. Det ble en trivelig kveld uansett, og SÅ avhengige er vi ikke av tv, selv om den streika like før Hotel Cæsar og Skal vi Danse.

Det ble en morsom kveld, med mye drikke. Kanskje litt for mye. Plutselig hadde alle ved bordet på tre løver gått, og der satt det tre løver igjen; Gaute, Bjørnhild og meg selv, sammen med en masse udrukken øl som folk hadde forlatt.
Vicket liv! Og vi så stjernehimmelen på vei hjem. Det var herlig. Vi hadde tidenes mest rolige nachspiel, hvor kjøleskapet bråket mer enn nach-deltakerne. Og Gaute var en smule bekymret for at han måtte gå i kloster hvis Astrid strøk på eksamen.

Noe hun ikke gjorde. Det gikk supert, Astrid fikk 5 og alle var superhappy. Til og med Åge dro på smilebåndet når han fikk høre det. Og han holdt en koselig minikonsert på platekompaniet, etterfulgt av signering hvor både Schtein og Bønsch fick schignert schd'er og dvd. Vakkert. Nidarosdomen er også vakker på denne tiden av året. Vi fikk et glimt av den også. Fra innsiden altså. Utsiden ser vi vel stort sett hver dag. De dagene vi er ute av huset da.

Det er jo en menneskerett å få holde sengen...

God morgen, god natt, og god HELG til alle

Det var på tide at jeg skrev noe her. Og det skal jeg jammen salutten ta duttifattenfeitenrattenkattennattenrøskemegibarten meg gjøre. For etter en drittuke (ok, SÅ ille har det ikke vært), og en lang dag i dag, er jeg endelig ferdig med å skrive 16 forbanna forpokker sider på semesteroppgaven. Og jeg er fortsatt våken. Jada, for legge seg det tør man rett og slett ikke når oppgaven skal leveres innen kl 10, noe som betyr at jeg må stikke opp på Dragvoll om et par timers tid. Så nå bare sitter jeg her og dasser, vurderer å se en episode eller to av The Simpsons før jeg vekker Gaute, kanskje får han med meg opp i skauen, og så skal oppgaven leveres. Deretter er det straka vegen hjem, for da skal jeg sannelig sove gitt. Og her skal det soves med god samvittighet, for soving har det ikke blitt så veldig mye av denne uka. Deretter skal helga tas både foran og bak med storm, for selv om det henger igjen enda en eksamen som jeg har 3. desember som må leses på, så skal det her virkelig feires og slappes av. Uavhengig av hvordan den eksamenen går, for egentlig har jeg vel någen blandede følelser. Men det skal ikke tenkes på nå, for nå skal følelsen nytes. Følelsen av ferdighet, følelsen av å ha tatt enda et stort skritt nærmere jul og ferie og snø og kalendere og alt som hører med. Og nå er jeg en smule overtrøtt, og da blir språket og ståket og truddirattenteia som det vil bli.

Jeg sier bare skål. For meg og generasjoner to come. For Kristoffer med hatten, for Bjørnhild med vaskekosten, for Astrid i Bodø og for Gaute i senga. For Roger og Quack, for Lars og the real girl, for Mari, øll og mere te, for sigar-Øystein og Kne-brommen. For dyre hveter i nær-Morten, for at spanske H var, og ikke minst for Mona på Bunnpris som sto i posten i dag.


Neida, jeg har ikke drukket. Jeg er bare rusa på LittleBigPlanet og svenske-cola.

In winter wonder land

Klokken er halv to denne lørdagsnatt, og jeg sitter alene i stua hjemme på Dovre. Om fire og en halv time må jeg opp og stelle mine små mø, og jeg vet jo godt at jeg burde gått å lagt meg. Når man sitter spnn i en ensom stund vandrer tankene fort avgårde. Det er godt å komme hjem til familie, snø og møer. Hjemmelagde kjøttkaker, fredelige lørdager med dårlig helgefilm på tv, spaserturer til bestemor med Tutuq som trofast følgesvenn. Likevel sitter jeg her nå, og jeg merker at jeg savner dere. Hver og en av dere. Jeg savner våte, kalde Trondheim, late dager i bakblog-sofa'n og pølsefester. Og jeg gleder meg til jeg får se dere igjen, i morgen den dag.

Nattsvermerens stillhet

Jeg har nesten ikke tid til å skrive, for jeg sitter inne hele dagen og skriver på eksamen. Haha. Rettere sagt, jeg later som jeg skriver på eksamen, men egentlig verken skriver eller leser jeg halvparten så mye som jeg burde. Men det er sånn jeg fungerer, jeg jobber best under press, og det presset er ikke tilstede enda.

Hallo? Hei? Kan noen der ute vær så snill å gi meg litt press? Pliz?

Jeg sitter hjemme. Altså hjemme på Dovre. Jeg måtte stikke av for å få ro og fred til å jobbe med eksamen. I bakblogredet i Trondheim er det tross alt bare fyll og quiz og sånne ukristelige, fæle ting. Syndens hus, det er det det burde hete.
Men hvertfall..jeg får ikke skrevet særlig mye her heller. Så snart vender jeg kroppen tilbake til barteby. Og snart kommer forhåpentligvis presset også. Imens prøver jeg så godt jeg kan å lese pensum. Og så ser jeg film da. Det er jo en essensiell del av oppgaven å se Silence of the Lambs, i og med at jeg skal skrive om den. Så dermed kan jeg sette meg ned og se gjennom den uten å ha dårlig samvittighet.
Men samtidig er det grenser for hvor mange ganger i løpet av kort tid man orker å se den samme filmen. Og som jeg alltid har sagt; alt, selv den mest fantastiske interesse, blir kjedelig og strevsomt bare man gjør det til obligatorisk arbeid og slenger på en eksamen til slutt.

Nå er det forresten middag, så jeg må avbryte skrivingen. Kommer tilbake om litt...

Og der var jeg tilbake. Middagspølsene har kanskje fyllt meg opp med fornyet energi så jeg får pludret ned litt karakterengasjementsanalysediskusjon.
Men hvor var jeg? Jo...Lammenes stillhet (som den ville hett om oversettelsen var 100% tro mot originaltittelen). Men Nattsvermeren heter den på norsk, og her vises det hvorfor jeg har valgt denne filmen. Jeg er jo litt av en nattsvermer selv; aktiv om natten, mindre aktiv om dagen, kan være plagsom, men er i bunn og grunn helt ufarlig og ikke veldig pen å se på. Bortsett fra for spesielt interesserte selvsagt. Og så kan jeg være særs produktiv dersom jeg bare forsøker. Noe jeg burde vært nå, men nå er det egentlig nok med sutring over det. Ingen bryr seg faktisk.


Til slutt, en aldri så liten kuriositet; i ren tiltaksløshet og nysgjerrighet søkte jeg etter "Dovre" i google bildesøk, og da får jeg opp bildet under. Sikkert til både glede og irritasjon, frustrasjon og opphisselse for mange, men spørsmålet er vel mest hva dette har med Dovre å gjøre. Etter en hel del research (les: detektivarbeid) fant jeg ut at bildeadressen inneholdt "Dovre_JBS_truse", og etterhvert er jeg i stand til å se hva damen på bildet holder i hånden og lukter på. Da skjønner jeg fort at hun har vært en tur innom klesskapet mitt.

.


Peace out

Å berre vær i lag igjen
E vi som før, kor ska vi hen?
Vi tar en skål førr det som va
Førr gammel tru, førr alt vi sa.
Førr alt vi e uenig om
Førr lys og luft tell mørke rom
Der vi kan se vårt eget svik
Vi e forskjellig, vi e lik
Og vet at

Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha

Her mase ingen om suksess
Hvis du e trist, så e du det
Og kommer tåran la dem renn
Tell du ser lys og land igjen

Om vi e lat, om vi e lei
Og sku sagt ja der vi" sa nei
Om vi e sur, om vi e sær
Blir det førr tøft, så e vi der
Så finn et krus og slå dæ ned
Her kan du være den du e
Her finnes trøst, her finnes tru
Vi lev i samme drøm som du

Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha

John McCain Gets BarackRoll'd

Obama Combo

Valgnatt med oppgaveskriving

Så sitter jeg her alene. Klokka er litt over 2, og på tv ruller stadig oppdateringer fra presidentvalget i USA. I natt skal det avgjøres, Obama eller McCain. Jeg krysser fingre, tær og kjønnsorganer for førstnevnte, samtidig som jeg skriver iherdig og flittig på øvingsoppgaven min om Salesman og den observasjonelle dokumentarfilmens historie.

I dag kom konvolutten fra billetservice, og endelig er det ikke lenger tvil om at vi skal på AC/DC i Bærum 18. februar. det blir forhåpentligvis en heidundrandes tur on highway to hell, og sålenge vi ikke blir thunderstruck av hells bells innen den tid så er vi etter all sannsynlighet about to rock. Vi gleder oss.