(H)Østmarka

Dagen der på FOD-gården. Like fyllesyk som forrige gang. På FOD ble det Junior som skulle bli med på en tur i Østmarka i det fine høstværet (da jeg gikk for å ta bussen tilbake til sentrum begynte det å regne), god temperatur, sol og nesten skyfri himmel i starten. Høstfarger. Rødt og gult. Gult og rødt. Fortsatt noe grønt fra sommeren og himmelen blå som trikken. En vakker dag for en fyllesyk mann å gå tur alene i Østmarka sammen med en hund.

Junior, litt motvillig turgåer i starten, ble en fin turpartner. Rundt klokken to gikk vi tilbake til gården og Junior gikk tilbake i buret mens jeg tok en ny gåtur, denne gangen til bussholdeplassen. Da begynte det å regne. Når jeg kom inn til sentrum skulle jeg i hvert fall kjøpe meg en kullsyreholdig leskedrikk med sitronsmak.

Bussen. Sovnet. Der var jeg visst allerede på Bussterminalen. En fyllesyk mann går av bussen. Han ser vel ikke helt frisk ut, men denne gangen slapp han unna hasjselgere ved Oslo Plaza. Deretter ble det Rema 1000. Der ble det visst ikke bare den ene flasken. Appelsinsmak på turen hjem.





En morgen,
en vakker trikkedamestemme.
En kveld
og den vakreste døve piken på trikken.

Ut fra det blå kom denne opplevelsen. En vakker stemme som måtte bråbremse for ikke å drepe en hastende mann i Oslo. En døv pike og hennes venninne, hun også døv forøvrig, snakker sammen. Uforståelig for meg. Det var noe av dette som gjorde det hele enda vakrere. Den døve piken på trikken.