We got a t-kort to ride. To Korsvika.

Det som så ut til å bli en lite innholdsrik dag, viste seg å bli fylt med mye rart. Jeg og Gaute måtte til Lade en tur, for å få fiksa PC'en som var for lat til å gidde å finne noe trådløst nettverk. Så vi gikk inn til byen og skulle kjøpe med semesterkort fra Team Trafikk i samme slengen.
Det ble lite vellykket, da køen var lengre enn festene til HSS.
Vi vil nødig kalles utålmodige eller late, men det er grenser for hvor lange køer vi stiller oss i enden av. Og det ble tidlig klart at denne dagen sto i køens og ventetidens navn.


Men Team Trafikk var blide og trivelige, og hadde satt igang et eget orkester som spilte, sang og lagde liv og røre litt lenger bort i gata. Gaute ble selvsagt EKSTRA interessert når de dro i gang sangen "She's got a t-kort to ride".

Vi ga hvertfall en god faen i køen, og tok oss heller "EN KAFFE" på Choco Boco. Etter litt vellykket avislesning, bar turen videre til Platekompaniet, og deretter på bussen til Lade. En tur på "stranda" fikk vi da også tid til, og Korsvika var vakrere enn noensinne på denne regnlette og overskya dagen. Det var få eller ingen nudister eller halvnakne solingsmennesker å se, kun et par klatrere og en og annen forbipasserende joggefrik.

Etter en bedre middag med rødspette og cheeseburger uten ost, fikk vi da også presset inn litt tid til shopping. Vi fant etterhvert ut at H&M på Lade (som er en av de største klesbutikkene noen av oss har sett), ikke har herreklær i det hele tatt. Vi fant derimot en litt mindre og langt triveligere butikk, med (ingen overraskelser her:) en nordlending bak disken. Etter en del mislykkede prøvinger, fant Gaute til slutt den buksa han skulle ha, og jammen ble det litt ekstra attåt også.

At det fortsatt var tre kvarter til neste buss skulle komme, var vi uvitende om inntil vi hadde ventet utålmodige på bussholdeplassen en stund. At denne tiden skulle slås ihjel med handling på Coop OBS, var det selvsagt ingen tvil om. Ihjelslåingen ble nesten litt i meste laget, da køene der inne nesten kunne sammenlignes med den utenfor Team Trafikk, i tillegg til at dama i kassa fant god tid til å småskravle med mannen like foran oss i køen. Når vi endelig hadde fått betalt, var det bare å ta beina fatt og løpe alt man orket, og at vi rakk bussen skyldes ene og alene at det var mange som skulle på. Tusen takk mannen med mange handleposer.
At Gaute midt oppi alt stresset glemte å spise isen han hadde kjøpt når han endelig kom seg på bussen, hører med til historien. Først vel innenfor døra hjemme i Tormodsgata, husket vi på den allerede halvsmelta stakkaren som lå og godgjorde seg blant cola og yoghurt.

Hva jeg tenkte på når jeg viste Gaute hvor han kunne kjøpe en mikrofon, kan man spørre seg. Makan til bråk og styr fra den stua har det aldri vært før. Men godguttene Gaute og Kristoffer koser seg, så da er vel alt bra.