Sokndal har billig diesel

Nok en stresstur til vår alles kjære trønderhovedstad er unnagjort, og med det også store deler av innflyttingen. Likevel står to kasser og et ukjent antall klesplagg i en søppelsekk igjen på Dovre, og jeg konkluderer med at det blir nok minst en tulltur nordover til før innflyttingen er i boks. Stresstur til tross, vi fikk da tid til både grilling, pilsing og hilsing på nye venner, og jeg fant ut at jeg har gjort feil med nøklene nok en gang. Nøkkelkopiering pågår...

Fikk da også omsider kjøpt de bokhyllene jeg har drømt om siden sist stresstur, men jeg fant ikke et eneste skrujern i hele krypinnet vårt, så de står nå der oppetter veggen med plasten på, og hvis noen plutselig skulle få voldsomt lyst til å forbarme seg over dem med et skrujern er de hjertelig velkommen til å gjøre akkurat det. Alle stjerneskrujern mottas med stor takk.

Tilbake i Gudbrandsdalen og avisråning, etter å ha avlevert min kjære på piren ("Beatles spælt ailldri så vakkært som viiinsjan på kaia, tududududu"), merker jeg at jeg allerede savner litt vår kjære by. Og jeg ser virkelig fram til vi alle har flyttet inn på ordentlig og kan starte på et år jeg håper kommer til å bli vanvittig moro for oss alle seks (og eventuelle besøkende). Tre uker fra nå av sitter i vår ultramegafantastiske hule i Tormods Gate med en pils eller sju foran oss, godt i gang med Fantasispillingen og med sær musikk surrende i bakgrunnen. Kanskje. Hvem vet hva året vil bringe, men uansett gleder jeg meg!
Gud være med oss, og med Gud mener jeg Hr. Cobain; min Gud. (neeeeida) ((joda))

Peace out

PS.:
Vi skulle se film utpå ettermiddagen søndag, og jeg må si jeg synes Wii så riktig så fancy ut, men jeg fant da ikke ut hvordan den fungerte. Lånte Playstation istedet...mon tro om jeg begynner å bli gammel og utdatert...? (ikke le)

Melk og Wii

Helgetur til Trondheim med Stein-Erik og Morten. Narnia og The Dark Knight er sett, og fordøyes fortløpende. Undertegnede, Krisch og Morten spiller Super Smash Bros på Nintendo Wii. Noen mener kanskje Mario-konseptet har blitt en melkeku. Vi mener noe annet, men drikker gjerne melk til.

Bilder hadde blitt lagt til dersom PC'ens minnekortleser hadde fungert. Det gjør den for øyeblikket ikke. (Oppdatert: bilder er nå lagt ut. Egentlig unødvendig å nevne, siden de er like under her, og enklere å se enn denne teksten).

Så var det dachs (eller nacht)

Jeg åpner herved bloggen BAKBLOG, som (ja du har gjettet feil) selvsagt er en elegant forkortelse for Bjørnhild Astri Kristoffer Bergsli Lien Og Granrud, som som kjent er kjent som de 6 vakreste og mest fantastiske hybelsammenboerne i hele kongeriket. I hvertfall "in time to come".

Det blir ingen vakker eller storslått åpning. Jeg foretar den halvveis i blinde helt alene midt på svarte natta, med kun et par irriterende fluer og The Doors på høyttalerne som vitner. Åpningsinnlegget er ikke engang skrevet i krypinnet der det meste av handlingen skal foregå. For å være dønn ærlig er det ikke engang skrevet i Trondheim. Men sånn er det når en av skribentene, litt for tidlig, får lyst til å skrible, og ikke kan stoppes. Noen er nødt til å sparke de andre i ræva, sette ting i gang, få bensin på bålet, få strøm på radiatoren, få hasj i pipa, dasspapir på badet og hull i stilongsen. Og som oppretter av bloggen tar jeg her og nu ansvar.
Bloggen er satt.
Historien er i gang
La alvoret begynne.